torsdag 28. juni 2012

I dag skinner sola!

Når man velger å engasjere seg i asylproblematikkens mange utfordringer, må man være forberedt på både å møte og tåle sterke og vonde opplevelser. Møte med stor fortvilelse og mye avmakt kan også fort skape en opplevelse av å bli utbrent, samme hva man gjør så nytter det likevel ikke! Eller???

Det har vist seg at Norge er et land som ikke bare ligger langt oppe mot nord, det er også et land hvor vinteren er iskald og sommer og varme ofte lar vente på seg.

Innimellom kommer det noen gode varme dager. Sola skinner og fuglene synger, og vi lures til å tro at nå går vi mot varmere tider.  Så viser det seg at vi er lurt, det vakre vi så var bare ”en såpeboble”.

I et slikt land er det kanskje ekstra viktig å ta vare på de ”soldagene” vi får. Nyte dem, glede oss over dem, og bevare minnet om dem i ettertid! De forteller oss innimellom alt det mørke og kalde kan det også komme noe godt.

*****
For en tid tilbake skrev jeg brev til en ordfører og ba om hennes hjelp. Saken handlet om ”Meta” og hennes to barn som så gjerne ville få komme i barnehage.

Se Ot.prp. nr. 52 (2007-2008) om ”Barnehageloven”.

I et brev til alle landets kommuner, datert 09.12.2008  skriver  kunnskapsdep:

Sitat: Pkt.2.2
”I henhold til §8 andre ledd har kommunen plikt til å tilby plass i barnehage  til alle barn under opplæringspliktig  alder som er BOSATT i kommunen, jf §12a. Det følger av §12a andre ledd at barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Med bosatt menes der barnet har bostedsadresse. Det stilles ikke krav om at barnet må være folkeregistrert i kommunen.  (sitat slutt)

Så er det da likevel noen kommuner som har vedtatt at i deres kommune er det ikke nok at barnet faktisk bor, det må også være folkeregistrert der. Slik er det i den kommunen hvor ”Meta” og hennes barn bor.

Det kan sikkert tenkes noen gode grunner for at en kommune velger å innføre en slik bestemmelse, spørsmålet et vel mer ”hvor langt” tenkte politikerne da de vedtok regelen?

Har de også tenkt på ”de usynlige” barna, de som er her, men offisielt ikke har lov å være her?

For denne bestemmelsen rammer ikke bare barn fra en nabokommune som ønsker kortere vei til barnehagen, eller foreldre som vil levere barna i nærheten av der de jobber, det rammer aller sterkest de barna som allerede et fratatt det meste av sin barndom, asylbarna og andre barn med foreldre uten formalitetene i orden i folkeregisteret.


Dermed brast ”såpeboblen” for to forventningsfulle barn. Selv ordføreren kunne ikke hjelpe!

Eller kunne hun det? Mitt siste spørsmål til henne var: "Var det virkelig ”slike barn” man ønsket å ramme gjennom denne kommunale bestemmelsen?"

 *****
Det har gått litt tid, og jeg ventet fortsatt på tilbakemelding på mitt siste utspill til ordføreren. Jeg har forstått at det jobbes litt i kulissene, men får naturlig nok ingen info.

Så, i går kontaktet jeg barnehageavdelingen, nå var tiden inne for å få en avklaring. Jeg ba om konkret svar på hvordan saken sto, og om man hadde klart å finne en løsning på formalitetene.  Rette vedkommende til å svare var ikke til stede, så jeg sendte en mail og ba om konkret svar.

I dag kom følgende svar på mail:

Hei,
Jeg kan bekrefte at alle formaliteter er i orden.
Med vennlig hilsen
XX
Saksbehandler
Pedagogisk virksomhet / Barnehager

***** 

Neste uke skal to jublende glade barn, ”Meta”  og jeg ta oss en tur i barnehagen og hilse på de som jobber der.

Og så begynner nedtellingen til oppstart i august.


HURRA, HURRA, HURRA! I dag skinner sola!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar