De vakre røde rosene som ble til is-roser

På 70-tallet tok AP i bruk den røde rosa som sitt symbol. Siden har den blitt flittig brukt når AP skal ”vise seg fram”. På ulike markeringer, i valgkampsammenheng, eller når sorg og glede skal markeres.

En rød rose – for mange også et symbol på kjærlighet, et symbol på et varmt, levende hjerte som får blodet til å strømme rundt i kroppen vår og gir oss mulighet for å ta omsorg for oss selv – og hverandre.

Etter 22. juli ble den røde rosen brukt som en tydeliggjøring på akkurat dette. En stor tragedie rammet landet, og uendelige mengder røde roser synliggjorde det norske folks deltakelse og støtte. Det var mange ulike blomster, men den røde rosen dominerte. Det ble et vakkert uttrykk for menneskers evne til å være medmenneske, dele andres sorg, sinne, smerte og fortvilelse.

Jeg husker så godt Statsministeren vakre ord om demokrati, åpenhet, kjærlighet, humanitet – ordene lyste og varmet om kapp med alle de vakre rosene.

Jeg kjente sterkt at her var statsministeren tilstede. Han framsto som en tydelig og god leder, en leder som evnet å ta ledelse, samtidig som han også var medmenneske, med et kaldt hode og et varmt hjerte.

Etter som tida gikk visnet de røde rosene, litt etter litt. Likeså de vakre ordene. Først bleiknet den sterke røde fargen, så falt bladene av, og snart var det bare de tørre, tornefylte stilkene som var tilbake.

En dag kom vinteren. I Norge vokser det ikke roser om vinteren. Om vinteren fylles Norge av IS-ROSER. Isroser har ikke noe bankende, varmt hjerte, de består bare av kulde og is.

• Et samfunn som ikke evner å ta vare på de svakeste er ikke et sunt og godt samfunn.
• Et samfunn som straffer uskyldige, er et samfunn hvor det er alvorlig svikt på menneskerettigheter.
• Når vi ikke evner å ta vare på barn, svikter vi som voksne.
• Når vi gjemmer oss bak fraser og innøvde manra, forsvinner vår evne til å være levende mennesker og medmenneske.

En robot kan lett programmeres til å utføre spesielle oppgaver, gjenta spesielle setninger, agere på spesielle måter. Men en robot kan ikke føle. Snart er dette den eneste forskjellen på oss mennesker og en robot. Denne forskjellen varer bare så lenge vi tar vare på vår evne til å føle.

Jeg kaller dette: Å holde hodet kaldt og hjertet varmt!

Kanskje er tiden nå inne for AP til å skifte ut den varme, røde”AP”-rosen med en isrose?

*****

Om våren forsvinner isblomstene, og fra de tilsynelatende ”døde” rosebuskene spirer det nytt liv, - og deretter snart nye roser. Jeg gleder meg til våren.

Det en godt å vite at våren ALLTID vinner over vinteren.