Det er godt å være barn i Norge?

Om "A-barn" og "B-barn"

Barn i Norge er heldige!

Ikke bare har de verdens vakreste land å bo i, de bor også i ett av verdens rikeste land. Ikke bare er de sikret barnehage, skole, helsestell og rett til utdanning, de har også en egen lov som beskytter dem og sørger for å ivareta deres rettigheter.

Denne loven, ”Barneloven” eller ”Lov om barn og foreldre” som den formelt heter, trådte i kraft allerede i 1982. Den omhandler alle de viktigste problemstillingene  i et barn liv. Alt fra retten til en far, foreldreansvar og omsorg, fostringsplikt, og hvor barnet skal bo, finnes bestemmelser om i loven. Norge er et land som sørger for å ivareta de svakeste på en verdig og god måte. Vår rikdom skal selvsagt også komme de minste til gode. Våre barn skal ha det så bra som mulig.

For ganske nøyaktig to år siden ble det gjort endringer i ”Barneloven”. En endring besto i at det kom inn et forbud. Et forbud mot å ”klapse” barn!

I pressemeldingen, sendt ut 09.04.10 står følgende:
Barneloven har med virkning fra i dag blitt endret slik at det nå er tydeliggjort at barn ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps, selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen.

Det presiseres at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet.

Når jeg leser dette kjenner jeg at jeg blir så rørt - og så glad inni meg. Det er så godt å vite at vi har en lovgivende forsamling som er opptatt av å verne og ivareta våre minste og mest sårbare.

Det kjennes krenkende å bli slått, selv om det bare er en ”klaps”. Dette har regjeringen forstått og tatt konsekvensen av. ”Slik kan vi ikke ha det!”.
”- Jeg er glad for at all tvil en gang for alle er ryddet bort. Alle former for vold rettet mot barn – selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen - er totalt uakseptabelt i dette landet”, sier statsråd Lysbakken

Slik jeg forstår dette, handler det om å sikre, og beskytte barna mot vold. Det er viktig at dette blir satt på dagsordenen. Aksept av vold mot barn forteller om et samfunn som ikke klarer sin viktigste oppgave, å ivareta de svake. Ingen form for vold mot barn er akseptabel – det er totalt uakseptabelt i dette landet, sier ministeren.

Jeg stusser bare litt over tredje avsnitt i pressemelding: Det presiseres at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet.

Jeg lurer derfor nå på en ting: Hvordan er det for et barn å vite, tenke på, drømme om - at pappa eller mamma snart kan bli borte – eller at de allerede er sendt bort! Sendt av gårde på ubestemt til. ”Trusler om at barnet skal bli forlatt” skal ikke lenger være tillatt å komme med. Og skremmende og plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden er ikke tillatt. FORDI: barn ikke skal utsettes for noen form for vold.

Å frata et barn en omsorgsperson er etter min mening et minst like stor, ja, antakelig større overgrep mot barnet enn om barnet hadde fått en klaps. Å frata et barn en omsorgsperson er å utøve vold mot barnet.

Jeg tillater meg å tro at svært mange av de barna som har blitt fratatt sin pappa eller mamma på grunn av UNE’ s tvangsskilsmisser, kanskje heller ville valgt en klaps!

Det finnes dessverre etter hvert mange barn i Norge som har blitt frarøvet sin ene forelder. DETTE ER VOLD MOT BARN. Og det aller verste er at det er AS Norge v/UNE som er voldsutøveren. Og: Det er tilsynelatende helt greit at dette skjer!

Det fortoner seg mer enn merkelig for meg – ut fra begrunnelsen som gis ved lovendringen – at man uttrykker slikt engasjement og bekymring for barns helse, ve og vel – uten å se dette hører inn i en større sammenheng. Jeg vet godt at denne loven handler om forholdet mellom barn og foreldre. Det jeg stille spørsmål ved, er tankene bak lovendringen og begrunnelsen for denne. Intensjonen med loven er å gi barn vern mot vold!

Det er lenge siden det ble ”opplest og vedtatt” at psykisk vold er minst like alvorlig som fysisk vold, det er bare vold på en annen måte. På lengre sikt gir kanskje de psykiske sårene de største plagene. Helsebegrepet knyttes til mer enn den fysiske delen av oss.

Vold mot barn er vold mot barn – uansett hvem utøveren er. Det kan ikke være slik at det blir ”mer akseptabelt” fordi om det er UDI/UNE som er voldsutøveren.

Noen lenker til samme tema:

Like rettigheter for alle eneforsørgende?!??.....
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1011/thread139472/#post_139472

”Med tårer i øynene”
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread138557/#post_138557

Forbudt å klapse barn - Barneloven endret i dag
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2010/Forbudt-a-klapse-barn---Barneloven-endret-i-dag.html?id=600031