Påskerefleksjon - Norge anno 2012

Til PU og andre som må ta vanskelige avgjørelser

Påskehelga nærmer seg, vi er allerede inne i ”den stille uke”.

For noen betyr dette mange dager med fri fra arbeid og hverdagens strev.

Det er tid for å nyte at våren er på vei, sola begynner å varme, og fugleorkesteret får stadig flere medlemmer. De synger i kor, om ikke alltid samstemt.

Selv om den kalde vinden anstrenger seg alt den orker for å holde temperaturen nede, lykkes den bare delvis. For sola varmer. De mest optimistiske plantene i hagen min har for lengst bestemt seg for at nok er nok, nå vil de opp og ut!

Naboen pusser båten, en annen nabo tar ungeflokken med og drar til fjells, i håp om å finne noen gjenglemte snørester.

En tredje nabo har startet med ”våronna”. Endelig begynner telen å gå av jorda, og da må han grave! Mennesker og dyr gleder seg over at vinteren snart er over for denne gang.

For noen betyr påske mange lange og ensomme dager. For en del år siden arbeidet jeg på et eldresenter.  Mange av de gamle der fortalte at påsken var den verste tiden på hele året. Det var ikke bare ”Langfredag” som var lang, hele påsken var uendelig lang - og ensom. Mange gruet seg til alle dagene hvor AS Norge gikk på sparebluss, hvor de fleste  ”normale”  daglige gjøremål utgikk. For mange ble ensomheten ekstra tydelig ved denne høytiden.

For andre igjen betyr påsken ekstra oppgaver. Hjelpemannskap at ulikt slag har nok å gjøre. De er i beredskap – i tilfelle noen skulle trenge dem. I påskefjellet og ellers der mye folk samles.

Det er også andre som er i beredskap. Ikke for å hjelpe, nei, heller for å benytte seg av stillheten og muligheten for å utføre et oppdrag uten å bli oppdaget.

Jeg tenker nå ikke på innbruddstyver som lar seg friste av at folk er bortreise i påsken, jeg tenker på PU. - Politiets utlendingsenhet.

Det er en viss likhet. Som ”en tyv om natten” kommer også PU. Gjerne mens det enda er mørkt.  Mens de avviste asylsøkerne - ”returnekterne” - sover, og deres ”bråkete og kranglete ” supportere er bortreist, og mens media går på lavbluss, ja da, DA har PU en gylden mulighet for å få ”gjort jobben”, uten mye oppstyr.

Påsken 2012 er spesiell for mange ”returnektere”.  Ekstra mange av dem står akkurat nå i fare for å bli deportert. Stadig nye familier velger derfor ”å forsvinne/gå under jorda” av frykt for at den ”lånte” tiden deres i Norge er over. Akkurat nå, når livet på nytt våkner, når våren frister med sol og fuglesang og det spirer og gror over alt, da kommer angsten krypende på nytt - i stedet for glede. De gleder seg IKKE til påske, i stedet er de redde, veldig redde.

Mange av dem er født og har bodd hele livet sitt i Noreg, andre har levd og
arbeidet - og betalt skatt her i mange år.

De har investert mange år av livet sitt med å vente på muligheten for et verdig liv i Norge. Frykten for landet de engang forlot blir ikke borte selv om ”hjemlandets” mer og mindre  korrupte myndigheter lover ”nye tider”, frykten deres bygger på egen, erfaringsbasert kunnskap om løgner, svik, terror og korrupsjon. De hører ikke bare de fine ordene, de kjenner også ordenes verdi.

Ordet ”påske” betyr egentlig ”å gå forbi”.

For lenge siden var Israelsfolket (jødene) slavefolk i Egypt. Da de hadde levd slik i ca 400 år, ønsket de å forlate Egypt, og dra tilbake til Israel. Dette var mot Faraos ønske, han ville da miste mye god arbeidskraft.  Gud straffet derfor Egypt med mange forskjellige landeplager, for å få Farao til å skjønne at han måtte la dem reise. Men Farao ga seg ikke, og til slutt sa Gud at han ville gå gjennom landet og slå i hjel alle førstefødte, både av folk og fe.

Til Jødene sa Gud at han ville la deres førstefødte leve, hvis de slaktet et lam den natten dette skulle skje. De skulle spise lammet om natta, og blodet av lammet skulle de stryke på dørkarmene på husene sine, slik at Gud så det når han gikk forbi. Dette skulle være et merke som viste at det var israelitter som bodde der, og Gud ville gå forbi alle disse husene uten å slå i hjel den førstefødte.

Siden har påsken blitt feiret av Jødene til minne om at de fikk forlate Egypt for å dra tilbake til Israel.

Vår påskefeiring startet for snart 2000 år siden. Den gang ble en uskyldig mann dømt. En del av folkemengden ropte: "Korsfest, korsfest".

I dag er det uskyldige barn som blir dømt. En del av folkemengden roper: "Kast ut, kast ut".  Det påminner meg om noe fra min barnelærdom.

Kjære norske myndligheter - herunder PU, jeg ønsker dere en GOD PÅSKE – og: velg å gå forbi!